Med dagens voldsomme mengder med informasjon og inntrykk som overstrømmer oss, blir gjerne resultatet støy. Store mengder støy. En støy det kan være godt å slippe unna iblant.
Dramatikeren Harold Pinter holdt for lenge sida en tale hvor han blant annet snakka om stillhet, ord som det er vel verd å lytte til synes jeg: «Det er to slags stillheter. Det ene er når det ikke sies noe. Den andre er for eksempel når det fosser av ord. Bak denne måte å snakke på finnes det et innestengt språk. Det er dette det hele tiden refereres til. Det vi hører er bare noe som indikerer hva vi ikke hører. Vi snakker for å unngå ubehageligheter; snakket er et aggressivt, utspekulert, pinefullt, spottende røykteppe som holder andre på avstand. Når det blir virkelig stillhet, hører vi fremdeles et ekko, men vi er mer avkledd. Man kan si at det å snakke er en kontinuerlig strategi for å skjule vår nakenhet.»
En type stillhet er den stillhet som oppstår mellom mennesker som kjenner hverandre godt og som har en dyp forståelse av hverandre. Dette kan være en komfortabel stillhet, der det ikke er behov for å si noe fordi de to personene allerede deler en felles forståelse og respekt for hverandre.
Jeg synes vi skal dyrke stillheten mye mer enn det mange får oppleve i dagens samfunn. Ved å søke den stillhet, når det virkelig er stilt, har mye helsebot i seg. Stillheten kan skape ei ro og en trygghet i oss, som vi trenger i dagliglivets mange utfordringer.