Viktige steder i Elis liv
- klikk på ikonene for å lese om stedene -
Oppdal kirke
Avsløringa: Eli knepte opp vesten og dro opp trøya slik at brystene var frie og de to kvinnene kunne ta på dem. De to kvinnene klemte på hvert sitt bryst. Det skjedde ingenting. De klemte engang til. Ingenting skjedde. De klemte en tredje gang og da spruta det melk fra brysta. Eli var avslørt. Da tok presten ordet igjen.
«Eli, jeg spør deg igjen. Har du vært med barn?»
«Ja», kom det halvhøyt fra Eli.
Galgtrøa
Eli ender sine dager her. Når Eli og persten Feldtmann kommer til «Og forlad os vor Skyld, som vi forlade vore Skyldener!», hørtes et svusj gjennom lufta, da skarpretter Heintze svinger sverdet med stor kraft mot Elis hals.
Hokseng
Eli var inneforstått med at hun måtte holde seg inne med lensmannen. Han var ingen mann å komme på kant med, i alle fall ikke når hun nå skulle leve under samme tak som han.
I to år blei Eli sitttende i fangenskap på lensmannsgården.
Stenboeng
Her levde og virka Eli hele livet sitt, sammen med foreldra og tjenstefolket. Garden blei drevet godt, og Eli var fornøyd med livet sitt. Helt til den ulykksalige julefesten lenger nede i bøgda.
Ei sterk historie
Jeg har sida 2007 jobba med historia om Eli Olsdatter Stenboeng, den siste som blei halshugd i Oppdal, 18. november 1733. Hennes forbrytelse var å føde et barn utenfor ekteskap og ta livet av det.
I 2007 og 2008 blei fortellinga om Eli satt opp som forestilling på museet i Oppdal. I tida etter har jeg brukt mye tid og energi på finne ut mer om denne sterke historia. Statsarkivet i Trondheim er hyppig besøkt, også Rigsarkivet i København har vært en god kilde.
Dette har resultert i et manus, som jeg har veldig lyst til å få gitt ut. Så langt har ingen forlag vist interesse, men har du en ide, så hører jeg svært gjerne på deg. Fortellinga om Eli, er jo et kulturminne som fortjener å bli tatt godt vare på.
Noen smakebiter
For at du skal få et inntrykk av denne fortellinga om Eli, legger jeg ut noen av tekstene her.
Har du noen meninger eller tanker om denne fortellinga, kan du sende dem her.
Den siste dagen
18. november 1733. Det ble ikke mye søvn i natt. Hun bråvåkna midt i svarte natta og satte seg opp i senga og trodde et øyeblikk at hun var heime på Stenboeng. Kjente etter om a Mali, tjenesteveitja på garden som hun delte seng med lå der. Men så skjønte hun hvor hun var. På lensmannsgarden på Hokseng.
Les mer her
Den tunge dagen
29. september 1731. De siste dagene hadde smertene i magen blitt sterkere og hyppigere. Eli forsto at tida snart var der, men hun hadde ingen klare tanker om hva hun skulle gjøre. Løgna hennes om at hun led av tidenes forstoppelse. Ja, det samme som mors søster hadde dødd av noen år tidligere. Den løgna skulle snart ta slutt.
Les mer her
Uferdsnatta
Nok engang ble det stille på Stenboeng. Ikke sida midten av 1300-tallet, da Svartedauen herja landet og Storlidalen med, hadde det vært så stille på Enge, som folk sa.
Les mer her
Viktige steder i Elis liv
- klikk på ikonene for å lese om stedene -
Oppdal kirke
Avsløringa: Eli knepte opp vesten og dro opp trøya slik at brystene var frie og de to kvinnene kunne ta på dem. De to kvinnene klemte på hvert sitt bryst. Det skjedde ingenting. De klemte engang til. Ingenting skjedde. De klemte en tredje gang og da spruta det melk fra brysta. Eli var avslørt. Da tok presten ordet igjen.
«Eli, jeg spør deg igjen. Har du vært med barn?»
«Ja», kom det halvhøyt fra Eli.
Galgtrøa
Eli ender sine dager her. Når Eli og persten Feldtmann kommer til «Og forlad os vor Skyld, som vi forlade vore Skyldener!», hørtes et svusj gjennom lufta, da skarpretter Heintze svinger sverdet med stor kraft mot Elis hals.
Hokseng
Eli var inneforstått med at hun måtte holde seg inne med lensmannen. Han var ingen mann å komme på kant med, i alle fall ikke når hun nå skulle leve under samme tak som han.
I to år blei Eli sitttende i fangenskap på lensmannsgården.
Stenboeng
Her levde og virka Eli hele livet sitt, sammen med foreldra og tjenstefolket. Garden blei drevet godt, og Eli var fornøyd med livet sitt. Helt til den ulykksalige julefesten lenger nede i bøgda.