Jeg tenker ofte på meg sjøl som vandrer, fotograf og forteller (og litt drømmer), i den rekkefølga. Selv om den av og til kan bli stokka om.

Man kan vandre i både tid og rom. Rent fysisk og mentalt. Å vandre i fjellet som jeg liker veldig godt, fører som regel til at tankene også begynner å vandre. Det fine med fjellturen er at tankene vandrer slik at man får tenkt ei tankerekke helt ut. I dagens samfunn er det ofte vanskelig, med all den påvirkninga vi er utsatt for hele tida. Ei slik vandring fører ofte til noen gode bilder også.

Det er slik at jeg har rikelig med både drømmer og ideer. Det blir ikke noe av alle disse, men for at det skal komme noen bra ideer ut av drømmene, må man ha veldig mange drømmer. Dessuten er det slik at det er en tid for alt, alt har sin tid her nede på jorden. Og da må man være å heldig og treffe med tida, slik er det bare.

Jeg er utdanna og har jobba, både som journalist og forteller. To sider av samme sak, kan man si. Men, det er en viktig forskjell – journalistikken søker å finne sannheta, mens fortelleren jakter drømmenes marked. Denne vandringa mellom virkelighet og drømmer, skaper en prosess som ofte viser seg som et konkret bilde. Et bilde som du kanskje liker, og kan tenke deg å henge på veggen din. Det vil gjøre meg glad. Veldig glad.

Helt sida jeg kjøpte et kamera for konfirmasjonspengene, har jeg tatt bilder. Kunnskapen har økt i takt med antall bilder som er tatt. Tida som fotograferende journalist økte kompetansen betydelig. Det samme har en rekke fotokurs gjort. I takt med kunnskapsoppbygginga, har jeg stadig investert i bedre og mer profesjonelt utstyr.

Firmanavnet BraLaga kom for dagen etter en prosess med å finne et kort navn, og som sier noe om det jeg vil skape, nemlig noe som er bra laga. Uttalen kan man leke litt med, avhengig av hvor man deler ordet, gir det et ulikt uttrykk; Bra Laga, eller BraL aga. Sjøl synes jeg det svinger litt av den siste.